Gå til innholdet
x

Teatersjefen har ordet

Hva jeg tenker på når jeg tenker på teater?

 

Jeg tenker på det å være i samme rom. Jeg tenker på det å stå tett i en foajé og vente på at dørene til salen skal åpnes. Spenningen i luften, – hva vil skje, hva skal vi se? Samtalene som brått stopper når dørene lukkes bak oss og lyset går ned. Og så, når stykket er i gang, følelsen av å sitte sammen med 50, 100, 200 andre mennesker og puste i takt. Le sammen, rødme sammen, la tårene renne sammen, bli sinte sammen. Ja, når jeg tenker på teater, så tenker jeg først på det å dele opplevelser med andre.

 

Men jeg tenker også på den plassen teatret skal og må ha i samfunnet vårt, i den offentlige samtalen. Jeg tenker på hva teatret skal bety, hva det skal handle om, hva det skal gjøre med oss. Jeg vil at teatret skal være en arena for opplevelser vi ikke forventer, følelser vi til daglig gjemmer. Teatret skal ta oss med på reiser vi ikke kan reise, la oss møte mennesker vi aldri ville møtt og gi oss tanker vi ikke pleier å tenke.

 

Etter snart to år med pandemi er det ikke lenger en selvfølge å gå på teater. Begrensningene som er lagt på oss har gjort hverdagen vår litt gråere. Vi har møtt færre venner, fått færre impulser, vært mer alene. For teatrene over hele landet har det vært en tung tid. Avlysninger, glisne saler, masker og håndsprit. Venter publikum på oss? Gleder de seg til å komme tilbake til oss? Er vi fremdeles viktige for dem?

 

Teater Manus hovedoppgave er å produsere gode og aktuelle forestillinger for barn, unge, voksne og seniorer. Derfor starter vi 2022 med å ansette to av landets beste skuespillere i åremålsstillinger. Ronny Patrick Jacobsen og Ipek Mehlum er kjente ansikter for vårt publikum. Når de nå skal være hos oss på fulltid er det for å bidra til å utvikle teatrets kunstneriske profil.

 

Som det eneste statsstøttede teatret som spiller forestillinger på tegnspråk har vi et særlig ansvar for å ivareta den tegnspråklige kulturen. Vi trenger å utvide teatrets kunstneriske omland, løfte fram flere tegnspråklige teaterkunstnere. Det er et langt lerret å bleke, og vi starter nå. I løpet av de kommende årene skal Megan Matovich-Noddeland sammen med Teater Manu sørge for at barn og unge over hele landet får smake på teatrets magi gjennom kurs og workshops. Vi vil også starte et ungdomskompani som skal være en del av det nasjonale prosjektet Den unge scene (DUS). Og ikke minst, så skal vi skal støtte ungdom som søker seg til teaterfaglige utdannelser både innenfor kunstneriske, tekniske og administrative fagfunksjoner.

 

Ambisjonene er store. Nå skal vi ta et skritt av gangen.

 

Velkommen tilbake til Teater Manu.

 

 

Janne Langaas

teatersjef