Om Teater Manu

Teater Manu er et nasjonalt tegnspråklig teater og en kulturell møteplass. Vi har lokaler og scene på Grünerløkka i Oslo, og spiller forestillinger på turné over hele landet for barn, unge og voksne.

Teater Manu presenterer forestillinger og prosjekter av høy kvalitet med tegnspråk som særpreg, og skal være det kulturelle førstevalget for vårt kjernepublikum. Samtidig skal vi være relevante for det øvrige publikummet.

Historien vår

Da Norges Døveforbund i 1987 fikk en avtale med Riksteatret om å lage en utredning for å undersøke behovet for et norsk, tegnspråklig teater, ble det startskuddet for det som i dag er Teater Manu. Den første utredningen ble skrevet av Mira Zuckermann. Men i kjølvannet av arbeidet, skjedde lite.

Det skulle gå 10 år før departementet bestilte en ny utredning, Tegnspråkteater i Norge, ledet av Einar Dahl. Utredningen konkluderte med at det var behov for et teatertilbud for døve, ettersom døve var en «… gruppe mennesker som dessverre har en erfaring som preges av isolasjon, tilsidesettelse, og ja, til og med overgrep. Men de utstråler en voldsom entusiasme og et sterkt håp om å få sitt eget teater.» (sitat utredningen) Det ble understreket at man skulle satse på kunst på døves premisser.

I 1998 ble den første budsjettsøknaden sendt Kulturdepartementet, og man mottok kr. 3,5 millioner. Mira Zuckermann ble ansatt som prosjektleder. Målet var ifølge søknaden «kunstnerisk kvalitet og profesjonalitet, tegnspråk som kunstnerisk språk, og drama på tegnspråk.» Den første profesjonelle forestillingen på norsk tegnspråk, «Hjelp, vi får gjester» (regi Zuckermann), hadde premiere i 1999.

Forsøksperioden viste at behovet for teater på tegnspråk var stort, og Stortinget besluttet i 2001 at teatret hadde livets rett. Det ble etablert i Oslo, og hadde de første årene kontoradresse i Sven Bruns gate 7. Det norske tegnspråkteatret ble offisielt stiftet av Norges Døveforbund i 2003 med en startkapital på kr. 10.000. I 2004 endres navnet til Teater Manu, og man flytter inn i de lokalene som fremdeles er teatrets hjemmeadresse, Schleppegrells gate 32 på Grünerløkka i Oslo.

I løpet av teatrets første 20 år fikk Teater Manu flere Hedda-nominasjoner. «Jeg var Fritz Moen» ble i 2012 nominert til årets forestilling av Hedda-juryen. I 2010 fikk «Pinocchio» hele tre nominasjoner, mens «Jack og bønnestengelen» vant Hedda-prisen for beste visuelle design i 2013.

Mira Zuckermann var teatrets første sjef, og ledet tegnspråkteatret til hun gikk av med pensjon 31. desember 2021. Janne Langaas har ledet teatret siden 2022.

Teater Manu i dag

Med anerkjennelsen av norsk tegnspråk som minoritetsspråk i 2021 fulgte forventninger om større tilstedeværelse og deltakelse i samfunnet. Ved å gi språket nasjonal status ga Norge samtidig døve rettigheter til på eget morsmål å delta i en åpen og opplyst samtale, noe som blant annet innebærer tilgang til kunst og kultur på eget språk.

Teater Manu har et ekstra ansvar for å ivareta denne rettigheten gjennom våre forestillinger, prosjekter og de kulturelle møteplassene vi legger til rette for. Vi har som mål å tilby gode tegnspråklige forestillinger over hele landet.

Våre forestillinger har siden opprettelsen vært preget av høy kunstnerisk kvalitet. Rammene fra Kulturdepartementet legger føringer for hvor stor aktivitet vi kan ha, og det jobbes kontinuerlig mot politikere og andre myndigheter for å øke de økonomiske musklene. Samtidig ser vi at private midler fra bl.a. Sparebankstiftelsen DNB, Stiftelsen Dam og Fritt Ord bidrar til et større mangfold i tilbudet til vårt publikum.

I dag produserer teatret normalt 3 – 4 hovedproduksjoner per år. I tillegg turnerer vi med det vi kaller «lavterskeltilbud» der skuespillere besøker skoler, barnehager og døvesentre med enklere tegnspråklige prosjekter. Vi samarbeid med norske institusjonsteatre og kulturinstitusjoner, noe som bidrar til større bredde i vårt repertoar. I 2024 har dette blant annet ført til et samarbeid med Unge Viken Teater, der 10.000 skolebarn har fått oppleve tegnspråk gjennom Den Kulturelle Skolesekken.

Teater Manu er opptatt av å være et kompetansebyggende senter for døve, og tilbyr ulike kurs og workshops. Våren 2024 samarbeidet vi blant annet med Dramatikkens hus, der 4 døve skribenter fikk utvikle manuskripter gjennom månedlige møter og personlig dramaturgisk veiledning. Minst ett av manuskriptene blir å se på scenen i 2026. Vi jobber også aktivt for å åpne dørene for døve søkere til ulike kunstutdanninger.

Teater Manu for barn og unge

Teater Manu har som landets eneste tegnspråklige kunstinstitusjon fokus på å ivareta døve barn og unges rettigheter til kunst og kultur på eget morsmål.

I 2022 startet vi prosjekt Manu Ung, støttet av Sparebankstiftelsen DnB. Prosjektet er todelt, og består av et ungdomskompani i Oslo og et tilbud om kompetansedeling nasjonalt. På sikt er målet å opprette kompanier i flere større byer.

Ungdomskompaniet engasjerer hvert skoleår 12-14 ungdommer i alderen 13 – 18 år i teaterproduksjon. Prosjektet var i 2023 en del av det nasjonale prosjektet Den unge scene, og Teater Manu var arrangør for den regionale DUS-festivalen. Senere ble kompaniet invitert til den nasjonale festivalen på Det norske teatret. Våren 2024 spilte kompaniet forestillingen «Snøhvit og de sju ninjaene». Våren 2025 kommer et nytt DUS-prosjekt, «Begravelsen av en bitch».

Vi fortsetter også med prosjektet Manu Mini, eventyrstunder på tegnspråk for de yngste, støttet av Stiftelsen Dam. Manu Mini er både et digitalt prosjekt og et turnerende tilbud til landets bibliotek og barnehager.

Internasjonalt

Teater Manu har søsterorganisasjoner og samarbeidspartnere i flere land. Vi har særlig nær kontakt med svenske Riksteatern Crea, og co-produserte en familieforestilling med dem i 2023/24. Finske Teatteri Totti, franske IVT – International Visual Theatre og tyske ZFK – Das Zentrum für Kultur und visuelle Kommunikation er også viktige partnere.

Vi har de siste årene vært på flere gjestespill i Polen, og reiser annet hvert år til Reims, der Festival Clin d’eoil arrangeres. Teatret er avhengig av støtte fra EU- eller EØS-fond og ulike private søknadsinstanser eller offentlige tilleggsbevilgninger for å gjennomføre prosjekter som strekker seg ut over landets grenser.