Hans og Grete er døve. Mamma og pappa er hørende og vil gjerne at barna skal bli flinkere til å snakke pent og riktig med stemmen. Barna rømmer og møter andre tegnspråkbrukere. De får leke, de får venner, de får utvikle et språk de har optimale muligheter til å mestre. Barna utvikler seg normalt.

Døve har i hundrer av år kjempet for å oppnå respekt for sitt språk. I alle år har tegnspråket vært undertrykket og blitt behandlet som et lavstatusspråk. De siste ti årene har mye forandret seg til det bedre. Tegnspråk har fått anerkjennelse og døve blir møtt med økt respekt.

Men igjen tramper autoriteter i samfunnet på språket vårt og sier «Du kan få så god hørsel og bli så flink til å snakke at du ikke trenger tegnspråk».